Det er ikke bare moderne mennesker som «tagger» og fyller dovegger og murer med tegninger, vitser og slibrige kommentarer. Under en utgravning i Roma fant man en gammel innskrift som spottet de kristne i byen. I grove streker ser vi omrisset av en mann som vender seg mot en skikkelse med eselhode, hengt opp på et kors. «Aleksamenos tilber sin Gud», står det under tegningen. Innskriften er snart 2000 år gammel. Den er ondsinnet, blasfemisk og hånefull.
Men det er noe merkelig med slike giftige kommentarer. De kan tydes på nye måter. I stedet for å føle seg krenket av spotten, kan en snu på det hele og spørre om ikke denne grafittien faktisk sier noe viktig om Gud. Jeg tenker umiddelbart på beretningen om Jesu inntog i Jerusalem på palmesøndag, da han ble hyllet av folkemassene. Men han som sa han kom fra Gud, valgte eselet som sitt ridedyr – så usselt og plaget det var – for å markere hvem Gud var.
Byens borgere hadde sett mange fyrster og hærførere ri inn i triumftog. De kom med sine stolte hester og vogner for å la seg hylle. De var omgitt av soldater og æresvakter. Flagg og faner vaiet. Ofte hadde de fanger og krigsbytte med seg. Ingen slukke være i tvil om hvem som hadde makten og æren. Og folket hyllet dem i lydig underkastelse.
Da Jesus red inn i Jerusalem, fulgte han en annen gammel tradisjonen, omtalt hos profetene. De hadde beskrevet fredsfyrsten som skulle komme ridende på et esel. Det var et slags triumftog dette også. Folket møtte Jesus med de gamle hyllingsropene, kastet palmegrener på bakken foran ham, eller bredte ut sine klær som et teppe der han red frem. Men han hadde ingen hær med seg. Ingen æresvakt. Ingen krigsfanger. Bare en håndfull disipler, tomhendte kvinner og menn som hadde møtt en annen type makt enn vold og våpen og tvang.
Og Mesteren selv, som folkemassen hyllet som jødenes konge, satt ikke høyt til hest. Han hadde gjort sitt bevisste valg og red inn på et esel. Trelldyret ble det kalt. Eselet var uverdig og lurvet og latterlig i forhold til fyrstenes stolte hester. Men folk visste hva det stod for. Eselet er en nøysom sliter som bøyer seg under folks byrder og gjør livet levelig. I de gamle profetenes fremtidsvisjoner stod eselet som symbol på fred. «Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, på trelldyrets fole», hadde profeten Sakaria sagt. «Han skal skape fred for folkene (Sak 9:9-10).
Bibelen bruker av og til dyr som symboler på Gud. Gud er lik en bjørnebinne som verger sine barn. Han er som en løve. Han er en fuglemor som gjemmer ungene under sine vinger. Hvorfor ikke vende det spottende bilde av en korsfestet mann med eselhode til et symbol på Gud? Eselet er ikke vakkert, men det blir elsket fordi det med en urokkelig trofasthet bærer menneskers byrder og fordi det bringer fred. Slik var Jesus. Slik er Gud.